Nå skal jeg også bruke navn, jeg skal nevne de personene som jeg har hatt nærme iløpet av min tid...
Fra jeg kom til trondheim hadde jeg klart og treffe femmeren, i allefall noe av den..
Hilde Elise var den første jeg ble kjent med, jeg kan godt huske der hun satt oppe i gresset og jeg gikk å spurte henne om vi skulle leke.. da var vi 6 år. lite visste jeg da om at jeg skulle kalle henne for min beste venninne enda den dag i dag... og nå skal hun ha baby også, helt sykt! <3 Eline <3
Noen dager etterpå, dagen etterpå eller kanskje det var samme dag (litt vanskelig å huske) så kom Kristin og Lise... Kristin K og Lise S. da var vi fire, vi var fire venner i tykt og tynt. vi kunne krangle så busta føk noen ganger og, det ble alltid to mot to. vesle voksen var vi. vi eide ranheimshøgda vi, ja der var det oss!
Så begynte vi på skolen, og der kom Lena A også inn. Vi var 5 (www.femmeren.piczo.com).
Vi husker vel alle garasjen til Pappa som vi innredet som om vi skulle eid den bare vi. opp i containeren og plukket møbler som nabolaget kastet, sammen lagde vi det oppholdsrommet. tror vi lekte barnehage en stund også. leste bøker for de enda mindre barna i gaten.
Musikk hadde vi også. en kasett spiller. Hilde hadde tatt opp backstreet boys på kasett for oss. vi hadde mange hytter, en av dem het også fossefallet.. og kristin og jeg lagde en sak mellom oss vi kalte grønska...
På barneskolen lagde jeg min egen klubb... det er nok mange som husker den, ikke bare femmeren...
jeg kalte den O´martins klubben... o´martin var en slags burger king en gang i tia, ( vet ik om den existerer enda)....
Jeg ga i allefall de andre pakker, alle medlemmene.. vi hadde møter på jente doen, på ranheim skole :)
haha, jeg husker da det ble uenigheter, ingen ville møte på møtet mitt. de kunne ikke være med lenger. hvorfor sa jeg? jo, de hadde blitt medlem i omartins klubben 2 ! hoho
En periode var jeg bestevenn med Gunnhild B.S. vi brukte ta følge til og fra skolen. dette var nok det året hilde gikk på vikåsen skolen(siden jeg ikke husker hvor hun ble av). Gunnhild brukte jeg være med hjem etter skolen, vi lekte med barbier og dukker, så vidt jeg hukser så hadde hun et stort utvalg av det :)
En flittig rødtopp det der. takket være facebook har jeg faktisk sett henne igjen på bilder i denne tid :)
1c 2c 3c 4c... c klassen liksom.. også var vi vel ikke helt på g med a og b klassen...
5 klasse hoppet vi over, og i 6 klasse begynte jeg på vikåsen skolen. der fikk jeg meg flere bestevenner.
Janne Kristin S, Britt J, Elisabeth R og Stine Svendsen er de jeg har størst minne fra.
Janne K hadde det med å sjefe litt ;) hun ler nok når hun leser det, men vi hadde det gøy. skreiv lapper i timene og var nokså ulydige. jeg ble gående 6 og 7 klasse der. og barneskolen var ferdig.
Ungdomskolen begynte og jeg ba spesielt om å få komme i samme klasse som resten av femmeren igjen. Kristin gikk da et år under oss siden hun er 87 modell ;)
Jeg, Lise S, Lena A og Hilde Elise N kom i samme klasse.
Gjengen var sammen igjen og større ble vi, Marianne L. D og Britt Ellen ble en del av oss, også Kelly.
Jeg hadde da blitt en væretrøing, og bodde i boligområde med Britt Ellen, Kelly og Marianne, så det ble mye tid med dem. Jeg og Kelly hadde vel mange uenigheter i starten, men vi endte opp med å finne vårt eget stjernetegn på himmelen. det var vel noe som vi kan kalle godt vennskap.
Britt Ellen har nå fått ei nydelig lita jente. Kelly har fått ei jente, og Marianne har fått to små.
Ja tiden flyr den.
Det virker ikke lenge siden vi hang på romantika- romle som vi kalte det. Vi hang sammen med guttene som rånet rundt på mopedene.. Stian S(spurven), Roar O(rottar), Kristoffer K(KK), Amund(Minde), Tor Arne G(traktor- min første forelskelse :P), Roy B(vedder alt på at Hilde og roy gifter seg og lever lykkelig i alle sine dager), robert S(stobert- to drøvla), Ronny strøm(bare faenskap:P ), Rune Roth , Lars G. Sondre K. Øystein H :)...
Vi va gjengen vi, fra moped til helt forferdelige bila(trur nån enda sitt i dem bilan :P)
men så kult vi hadd d da, festa på shamoni, i hansbakksfjera, trudd vi va voksen nok t å vit alt om live, 96% og kaffe, ei hytte å opphold sæ på(eller fjære, eller telt...) så va alt på topp... anna hver helg me blå øye, havna guttan med fremmede gutta så va d slossing. sjalusi og utroskap... d va d vel overalt. men vi hadd d arti!!!!!!!!
Alle va kjent me at æ stakk hjemmentifra, hadd jo som regel husarrest når d skjedd nå ;)
Æ savne deinn tia (ja veit æ la om, dratt me)- minna e viktig! tia går så fort, viktig og husk kor man kommer ifra og kem man e! Æ glemme aldri mine venner, heller ikke dem beste æ har hatt.
har fått mange mange flere venner, men huske dem æ hadd å :)
femmern håpe æ vare evig, og Britt Ellen har æ god kontakt med :) prøve å hold sammen, ringe så ofte æ kan..
Ellers har jeg jo et liv fra nord og. Jeg har min beste venninne Kine i bodø. Og min beste guttevenn, Tor-Magne S. Alle mine venner kjenner til han. Han har alltid vært min beste guttevenn. Masse galskap har vi gjort, han har nok gjort litt mere enn meg, men det er helt greit for meg også. Tor har jeg kjent siden vi var en knyttneve små :) Også Yngve S. K., han er også en god venn jeg vil nevne. en jeg alltid kan fortelle ting til. koala ;)
og mine søsken, ikke minst.Jeanette, Susanne, Cecilie, Hanne-Kristin, Sunniva, Per-Erik og Lars Robin!
En venn jeg fikk i Bodø, han må jeg også nevne, Espen A. Det er en som betyr utrolig masse for meg. Ikke alle har skjønt det til tider, og ikke alle har likt at vi var venner... men han har lært meg masse, og han har dratt meg ned på jorden igjen om jeg har vært i ferd med å lette. Han har kjent meg i bodø, i tr.heim, i spania, i oslo. og han er dønn ærlig på hva som er rett av meg og hva som er galt, ikke alltid har en samtale endt opp positivt, men vi har nok aldri hatet hverandre, vi vil bare hverandres beste. Nå har han fått seg kjæreste, som ser ut til å vare lene, håper de finner alt de ønsker i hverandre :)
så, nå bor jeg i oslo da og skriver mere bokmål enn trønder, da jeg kom hit var det marit som fikk meg til å føle meg hjemme først og framst, hun tok meg inn i varmen og sammen tilbringte vi 24 7 lenge, masse opplevde vi på kort tid! Marit Abrahamsen var den meste single jenta jeg hadde sett, nå er hun en småsjalu kjæreste jente som har funnet sin adrian ;) .... her har jeg spezy også, hun er god å ha.og hun har jeg kjent lenge ifra Bodø. i tykt og tynt( june & jane, nån raringa fra linken, d e oss!)hun har tatt vare på meg og latt meg bo hos henne når jeg ikke hadde noen plass å gå, det betyr da noe det! masse! Gale Susan fra rødde fhs har jeg her, og Alessandra som jeg ble kjent med på fotograf utdanningen, hun står meg nært! har mange nye venner, men man vet bare innerst inn hvem som er de ekte vennene. de man tørr si alt til og de man tørr ringe å gråte til.
Nå er jeg igjen i Oslo fordi jeg har fått meg samboer. jeg er kjempe forelsket, og det kan tilogmed hende han er kjærligheten i mitt liv. Jeg er lykkelig, men vennene savner jeg, så jeg må bare prøve å klare leve livet med litt avstand til noenting.
Det som av og til er vondt og høre, men som burde være godt. er at enkelte gamle venner sier jeg har forandret meg, at jeg ikke er den samme gale sprøe ville anette.
Men jeg er den samme,jeg har bare blitt mere voksen, og begynt å ta mere ansvar, er ikke det positivt? jeg vet hvor jeg kommer fra, og jeg kan være like sprø enda, men jeg vil liksom komme meg noen vei i livet også. komme meg opp til et platå som gjør meg selvstendig og som gjør at jeg kan klare meg selv, ta hånd om meg selv og mine framtidige barn, om vi en gang skulle stå alene, så skal ikke det være et økonomisk problem, fordi at jeg har bygd meg opp dit jeg vil være. Jeg vil bli best i noe, være super flink og eie noe eget, starte noe selv og lykkes i det.
Jeg gleder meg til å begynne på skolen igjen, og jeg har motivasjon til det. og når jeg har kommet meg dit jeg vil, kan jeg feste med god samvittighet, fordi jeg vet jeg har tid og penger til å ta meg fri. Til den tid vil jeg bygge meg opp. Så er det ikke positivt å vokse og forandre seg litt? bli litt mere fonuftig?
Og det betyr aldeles ikke at jeg har glemt noen, eller har blitt sossete, eller noe lignende. jeg er den jeg er, jeg er Anette-Marie Antonsen, og jeg glemmer aldri hvor jeg kommer ifra, og jeg glemmer aldri hvem som har stillt opp for meg!
Takk for alle som har vært med å gjort livet mitt til det det har vært til nå, jeg har ingenting å klage på!
