Look At Me

Uansett hvor du er, uansett hvor vanskelig noe ser ut til å være, blir du alltid ført mot noe storslått.

Alltid.

Hvor vil du være om 5 år? Hvor vil du være om 10 år? Du har ikke tenkt over det? Du har det ja? Du har noen drømmer du ikke tørr si ut høyt? Du vil være kreativ men er redd for å bli mobbet? Du er redd for at noen ikke ser det du ser? Eller kanskje er du redd for at det du gjør ikke blir bra nok? Har du ambisjoner i hodet som ingen vet om? Er du redd for å ikke klare det? Trives du med det du gjør nå? Utsetter du å begynne på skole for å bli noe annet? Tenker du til neste år? Eller året etter der igjen? Må bare spare litt penger? Må bare flytte først? Må bare må bare skal bare vil bare ... vel.. tiden går mens du venter og utsetter.

Vet du ikke hva du vil bli? Da kan du lete litt og se etter ting som fenger deg da. Jeg er en forkjemper for at man skal trives med det man holder på med. Gjøre det man drømmer om og gjøre det man vil i livet, slik at man utnytter denne tiden man har her på jorden, og elsker livet. Jeg tenker på de som tar seg til takke med en jobb, og hater og gå til den. De som hver eneste dag gruer seg til jobben eller bare forsover seg ofte nesten med vilje for de ikke bryr seg.

Om du begynner på en skole og lærer noe du vil, så vil du ikke oppleve skolen som en "skole", og heller ikke oppleve jobb som en "jobb". Fordi du elsker jobben din, du gleder deg til å dra på jobb, og du vil kanskje ikke dra hjem helt enda når du er ferdig på jobb. Det er SLIK det skal være. Jo det er det.

Her er noen privatskoler du kan klikke deg inn på. Kanskje du ser en linje du bare plutselig vil gå. Det er masse spennende der ute, og på privatskoler går det mye fortere og lære akkurat det du vil. Og lånekassen støtter deg ;)

www.Sonans.no
www.bjorknes.no
www.Utdanningshuset.no
www.imentefagskole.no

Du kan gjøre akkurat det DU vil med livet ditt. Og det er bare du som kan gjøre det. Det er også bare du som kan stoppe deg selv fra å gjøre det du vil. Akkurat nå sitter jeg selv her og googler meg rundt selv. Har lyst å lære mer kulturhitorie. Siden jeg liker og skrive, og siden jeg vil jobbe som skuespiller. Og med TV. Jeg har så masse jeg vil gjøre. Men jeg er veldig opptatt av å lære mer kjenner jeg. Føler at hjernen min dør sakte men sikkert ut når jeg ikke får nye innpulser. Dessuten vil jeg ikke bare bli en uviten dame som ikke har peiling på mer enn det jeg driver med. Ja, jeg var på biblioteket idag. Jeg, Renate og Tina. Tror jeg fikk litt savn for teaterskolen. Lek og morro. Det var det. Masse hard jobbing, men også er det gøy samtidlig. Også er det godt med nye impulser som gir hjernen litt og jobbe med. Jeg vil jeg vil jeg vil så mange ting. Men noe skal jeg gjøre. Det blir skole til neste høst uansett hva jeg holder på med.

(: gleder meg uansett hva det blir. Men sitter og ser litt på en kulturskole nå ja. Trenger lære meg litt mer om Norges Kulturhistorie. Hjelper på å henge litt med Renate også da. Har jo så mange drømmer. Og det viktigste i livet er å ha det bra. For å ha det bra må man gjøre noe man liker.

For dere som tenker på privatskoler.. det er mange som starter i Januar. Og varer et halvt år. Statens Lånekasse støtter deg med studielån. Gå inn på google og skriv inn det yrket du drømmer om + privatskole. Det er nesten garantert at du finner en skole i Norge :)

Håper jeg fikk noen der hjemme foran skjermen til å bli litt ivrige og skolelysten ;)

Hvordan har du det idag?! Egentlig ikkke tenkt over det så masse? Sitter du på kontorpulten din og gjør dem samme tingene som du gjør hver dag? Sitter du i nattbuksa di og lurer på om du skal gå å sminke deg å kle deg opp? Kom du akkurat fra trening? Er du på vei til trening? Er du syk idag? Hvordan føler du deg?

har du tenkt over hvordan du ser ut idag? Kanskje du brukte litt tid på håret ditt idag men enda ikke har fått noen komplemanger for det? Eller kanskje du ga faen i å ordne deg, men føler deg ikke så værst uansett? Uansett hva du gjør eller hvordan du har stelt deg, så er jeg sikker på at du stråler der du sitter med store øyne og surfer rundt en liten runde på nett. Kanskje du har en slags rutinesurfing? Noen nyhetssider, noen blogger, og litt sladder? Også en tur innom mailen for å sjekke om det har kommet inn noe nytt, så er den kanskje overfyllt med ny mail, eller så er den like tom som den var da du sjekket for noen timer siden, eller igår. Du venter kanskje ikke mail, men håper allikevel at et eller annet hyggelig skal dukke opp?

Da er dette mailen til deg idag :) Og den er ifra meg!

Se jeg smiler, blir du glad av å se det? Ikke? Eller.. joda, litt? ;) Fordi at man blir smittet av smil. Idag vil jeg at du skal smile litt, uansett om du har en grunn eller ikke. Om du ikke har en grunn vil jeg du skal finne en. Så skal du smile til en fremmed, eller en beskjent, og se at vedkommende smiler tilbake, og tar med seg smilet videre, fordi at du ga det til han/henne. Det er litt som "send det videre", men så beholder du det allikevel om du sendte det videre!

Jeg har akkurat fikset meg. Brukte litt tid på å sminke meg slik at jeg visste jeg ville føle meg stellt og fresh. Har kledd meg i en safe stram sort jeans, og noen andre klær som jeg trives i. Sitter her og skriver til deg, ja deg ja, mens jeg venter på at noen bilder skal bli ferdige. Jeg skal på to møter idag, med to større firma. Hvor jeg skal gå igjennom bilder jeg har tatt for dem. Jeg gruer meg litt, og gleder meg mest. Tilbakemeldinger er alltid skummelt. Enten kan de elske det, eller så kan de hate det. Det er som regel ingen mellomting, fordi at mennesker sin egen smak, er en sterk sak. (og det rimte .. hihi).

116 bilder er hittil ferdig konvertert. Jeg konverterer fra formatet jeg har tatt bilder i, til tiff. Dermed konverterer jeg de til små jpeg filer, slik at jeg raskt kan brenne de på en cd for å vise dem til kunden. Så plukker kunden ut de dem vil at jeg skal jobbe videre med. Slik er det i allefall i mange tilfeller. Ikke alle, men mange ;)

Nå skal jeg gå, for nå er filene straks ferdige, og jeg ser på klokken at tiden begynner å bli knapp-

Men først; Et kyss til deg på dagen din. Så tenker du; Dagen min? Jeg har jo ikke bursdag! Neida, men det er dagen din allikevel. Bare sørg for at dette blir en fin dag, for det er bare du som klarer og bestemme deg for at dette skal bli en fin dag, og påvirke menneskene rundt deg positivt, slik at det blir det ;)

Jeg mottok nylig en mail ifra en leser, som spurte om råd, eller "ord" i forhold til at hun var usikker på å forlate barnefaren. Jeg tenkte kanskje jeg skulle ta opp dette temaet. Jeg er kanskje ikke den rette til å si slikt, men jeg har mange gode råd tror jeg, mot å bevare gnisten i et forhold. Nå er mine grunner for oppløsningen av mitt forhold, private. Men jeg vil allikvel si noen ord om dette.

Dette gjelder nok mest dem som har barn med hverandre. Når man ikke har barn er ting bare en million ganger enklere. Og jeg tror at det er mange der ute som bare er sååå irritert fordi de har barn med akkurat "den" mannen, men så kan de ikke angre heller, fordi at barnet er det vakreste og beste som har skjedd. Og hadde det ikke være med "den" mannen, så hadde det ikke vært det samme barnet heller.

Ofte tror jeg denne bitterheten, dette hatet og den uendelige irritasjonen, i bunn og grunn er fordi at det ikke fungerte. Fordi at man ikke elsker hverandre slik man gjorde en gang, og fordi at man helst helt egentlig kunne tenkt seg den optimale familien som man ser overalt rundt seg. Også ser det så idyllisk ut når man ser fremmede. To forelde og et barn, eller to. Og så forelsket. Også skjønner man ikke hvorfor man selv ikke har det. Men så er det nok ikke alltid like blomstrende hos den familien heller, men det får man aldri se uansett. For man kjenner ikke vedkommende. Og man kranler ikke offentlig. Det er ikke sjarmerende. Det er privat. Og det står jeg sterkt ved.

Noe jeg også er en sterk motstander av, er når adskilte foreldre snakker dritt om hverandre til eller foran barnet. Om barnet har en dårlig uvane, så sier mor: "Ja det der har du fra Pappaen din". Da tenker jeg: Hold kjeft!
Fordi at om det nå har blitt slik at man hater hverandre da, så er det kun imellom far og mor. Ingen skal bestemme hva barnet skal mene om sine foreldre. Men mindre far eller mor har skadet barnet sitt på noen måte, så er barnet født til å elske sine foreldre av natur. Selvfølgelig elsker barnet faren sin, og det gjorde jo "du" og engang. Det som gjorde at "du" ikke elsker han, har ikke skjedd mot barnet. Men mot "deg".  
Jeg vil aldri at barnet mitt skal få følelsen av å måtte velge. Barnet skal vite at Mamma elsker meg like mye som jeg elsker henne. Og Pappa elsker meg like masse som jeg elsker han. Det er kun lov til å krangle om en ting der; og det er hvem som elsker hvem høyest!
Og i tillegg det til, så vil jeg skrive en regel: Barnet skal aldri tvile på at det er elsket av sine foreldre!

Så, når jeg har fått det ut av verden, kan jeg gå litt videre. Etter at et barn kommer til, skjer det automatisk at mor er der mer enn far. Uansett hvor snill far er og bidrar, så blir det slik av natur. Det er en sårbar tid, og mor føler ofte at hun har mistet sjarmen og kroppen sin. Vi jenter har et stort behov for oppmerksomhet, og klart alle har behov for å føle seg sexy, eller attraktiv. Og det er kjempeviktig. Når man føler seg bra, utstråler man selvtillit, og når man har det, har man mer god energi og dele med andre i hverdagen. Derfor er følgende viktig:

Man må ha alenetid, uten kjæresten, uten barnet. Man må ha alenetid med kjæresten uten barnet. Og man må ha det som er lettest og få til: Familietid.

Her er min lille familie for nesten et år siden. Og jeg husker bare gode ting, og spennende ting. For jeg vil bare huske gode ting. For det er det jeg vil bruke min energi på.

Mange føler at forholdet dør ut. Han ser ikke på henne slik han gjorde. Han bryr seg så lite. Han gjør ikke ditt og ikke datt. Og hun klager, og han liker det ikke. Og alt blir feil. Og man blir lei av hverandre. Her er det jeg sa her om dagen viktig. Man har en munn. Og to ører. Og viktigst: Man må prate om det. Man må sette seg ned en søndag kveld når barnet har lagt seg. Og man skal ha avtalt denne samtalen på forhånd, tidligere på dagen slik at begge har tid til den. Man slår av tv og setter mobiler på lydløst. Og man finner fram pen og papir.

Nå skal du gjøre noe du kanskje aldri har gjort. Du og din, skal planlegge forholdet deres. Og dette er så utrolig viktig. Og planlegge slik at man klarer og gi og ta det man trenger for å ha livsgleden i behold. Og innføre et slik lite "familiemøte" hver søndag kveld, eller hver 14 dag er kjempesmart. Nå kan dere dele opp tiden. I mitt hode er dette en god plan.

Iløpet av en uke skal behovene være delt og planlagt:

1/5 til alenetid han: Det vil si at han drar ut og finner på noe med sine venner, og du koser deg hjemme. Regelen er at han skal ha fri fra kjæreste og barn. Dette bil gjøre han enda mer glad for å komme hjem til kjæreste og barn. Og hjemme skal det være godt å komme hjem.

1/5 til alenetid henne: Du drar ut og finner på noe med dine venner, mens han er hjemme med barn. Du skal finne på noe som ikke involverer han. Dere trenger savne hverandre uten at dere er på jobb. Men på fritiden også. Det styrker forholdet.

1/5 til kjærestetid: Dere skaffer barnevakt, og gjør noe sammens bare dere to. Dette trenger ikke bety at dere skal være helt alene. Men dere skal være uten barn og borte fra hjemmet. Dere kan dra på en middag med venner. Dra på Kino. Dra på en fest. Dra på piknik. Bestille et hotell og leke at dere er i utlandet. Poenget er at dere skal ta vare på gnisten for hverandre. Dere skal pynte dere for hverandre og føle en forelskelse. Dere skal se hverandre en annen plass enn hjemme, og dere skal være kjærester uten barn litt og. Dette er kjempeviktig for sexlivet, noe som kanskje er det viktigste i et forhold. Man løsner opp. Blir gladere. Føler seg sexy, og har mye lengre lunte til hverandre. Dere skal oppleve noe sammen, fordi at da har dere noe å snakke om. Om man bare ser hverandre hjemme etter jobb, går man tom for ting og prate om også. Og da blir det ofte erstattet med irritasjon og krangel.

2/5 til familietid: Alle tre (eller fler) skal "gjøre" noe sammen. Dette betyr en aktivitet. Det kan være å dra i den store parken der den store lekeplassen er. Å sykle tur. Dra i bassenget. Spille brettspill hjemme. Gjøre ting der barna er sammen med Mamma og Pappa. Og der Mamma og Pappa ikke sitter opptatt i mobilen hele tiden. Fordi vet dere hva? Det morsomste et barn vet om, er å være sammens med Mammaen og Pappaen sin sammens.

Tenkte jeg skulle dele dette. For jeg synes det er en super ting og gjøre. Og jeg tror nok at det er mange der hjemme som kanskje innser noe nå, og tenker dette ikke er så dumt. Jeg håper det i allefall. Fordi at jeg mener nemlig at man ikke skal gi opp for lett. Det er viktig at man kommuniserer og snakker om ting. Et kjærestepar skal være bestevenner. Man skal det. Og man må minne på hverandre hvorfor man elsker hverandre. Derfor må man ha tid hver for seg, for man må rekke å savne litt og, det gjør man ikke på jobb som regel, for da er man opptatt. Og om den eneste tiden sammen blir etter en lang dag på jobb der man er sliten og opp i alt har barn og ta seg av, så dør ting ut sakte men sikkert. Og han glemmer den latterfylte jenta han traff for noen år siden som han ikke klarte å holde fingrene unna på, og hun glemmer den kjekke mannen som var så interessang å prate med, for han sitter der bare, og er kanskje bare gretten når man skal prate..

Her er en ting som og er viktig: Når du irriterer deg over bagateller skal du ta tak i deg selv, og tenke over om det virkelig var så mye og bli sint for. Og om du da ble det, og kjeftet så inderlig på det stakkaren som glemte å sette inn i oppvaskmaskinen, eller pusset tennene foran speilet som du nettopp hadde vasket, som nå er pyntet med små hvite snøfnugg ca mitt på.. Kan du se det på en annen måte? Kan du gå til han og smile søtt og si: Kjære kjære kjæresten min, jeg elsker deg over alt på jord. Men kan du være så snill og virkelig prøve og huske og ikke gjøre dette? Kan vi inngå en avtale? At om jeg nå gir deg en god massasje, som du ikke glemmer, klarer du da og heller ikke glemme disse tingene siden de plager meg? :)
Da blir det en mye bedre tone, og han får heller litt dårlig samvittighet, og kanskje han tar seg sammen. Og om ikke så gjør han det heller ikke. Og da er det ingen vits i å bruke så masse dårlig energi på å øage bråk, da må du finne deg en måte og leve med det heller da kanskje? :)

Selvfølgelig er det ikke alltid dette går heller. Man kan faktisk gli ifra hverandre. Man kan få nye verdier i livet, og ikke dem samme. Det kan skje. Men før det skjer; prat om det.

Jeg håper noen fikk nytte av denne teksten, for det vil gjøre meg glad. Ønsker dere en fantastisk helg kjære lesere, og husk at det er viktig og ta vare på seg selv, og huske å smile, og tenke positivt! :)

Klem Anette-Marie

Nå deler jeg noen bilder fra den største dagen i mitt liv. Jeg vil bare minne der om hvor stort dette er. Jeg husker at jeg under hele graviditeten var så utrolig nyskjerrig på hva som ventet meg. Alle som hadde barn fra før, sa at jeg måtte glede meg, at det var helt utrolig. Jeg lurte sånn på hvordan det skulle føles. Alle sa det ar ubeskrivelig. Jeg måtte vente. Vente og vente på at det skulle skje. Også skjedde det. Dere får nok en følelse av følelsen i dette innlegget. Men dere skal vite at det så mye mer enn jeg klarer å beskrive. Vi snakker utenomjordisk, sjebne åsånn. Vi snakker om et mirakel. For det er det det er. Og vi er alle et mirakel. Når man har dette, skjønner man alle gangene foreldrene våre var overbeskyttende og "slemme" mot oss.

Dette er ikke lenge etter at hun kom ut. Jeg gråt og gråt og gråt av lykke. Jeg visste at jeg skulle bli mor. Jeg visste at jeg gikk igjennom en fødsel. Men allikvel så var det så vanskelig og tro at det var sant når hun var ute. "Er dette mitt barn?" Kan jeg virkelig beholde henne og ta henne med meg hjem?" Jeg husker hvor rart det var og skulle ta henne med på barselhotellet. Det føltes så uvirkelig at denne jenta var mi. At det var jeg som bestemte at hun skulle være med meg ut ifra det rommet. Nesten så jeg følte at jeg måtte spørre om lov.. og det gjorde jeg. De lo litt til meg, og sa: "Selvfølgelig, det er ditt barn".

Også husker jeg at jeg strevde med å klare å se henne. For hun lå rett under haka mi som dere ser. Jeg turte ikke flytte på henne helle. Så utrolig liten. Se de lyseblå små fingrene rett bak lua hennes. Hun har på lue for å ikke fryse. Den tok de på med en gang hun var ute. Disse bildene er etter at de hadde vært ute og veid henne.

Og allerde da hadde hun store øyne som tittet fram på meg. Se så nydelig da. Her er hun knapt to timer gammel. Tenk det. 

Jeg kunne ikke la være og se på henne, og jeg var livredd for å ikke dokumentere alt. Tok mange bilder hele tiden. Mammasin var det jo. Jeg sitter her og småsipper mens jeg skriver og ser på bildene. Blir så følelsesladd av dette. 

Altså, tenk at du spiller et spill. Et spill om livet. Sammens med noen venner. Det er om å lykkes mest. Der kan du sette sammen karriere, familie, og barn. Du vil mest sansynlig sette sammen et par som holder sammen for alltid, ikke sant? Også vil man en eller gang få barn. Å gifte seg, er en stor del av livet. Om du ikke har barn, så er det den største dagen i ditt liv. Helt til du får barn. Da er det den største dagen i ditt liv. Mennesker som har barn og skal gifte seg, sier: Tenk, dette blir den nest største dagen i mitt liv!

Altså. Den største kjærligheten du skal oppleve i livet ditt. Det er barnet ditt. Og har du ikke barn, så klarer du ikke på noen måte og forstå hva jeg mener, for jeg trodde virkelig jeg forsto hvor stort det var, helt til denne dagen. Jeg hadde ingen aning. Det er så stort at det finnes ingen ord som kan beskrive det sterkt nok. Man må rett og slett oppleve det.

Så tenker du at livet ditt er spillet. Hva vil du gjøre i livet ditt? Hva er drømmene dine? Med karriere f.eks? Har du noen drømmer du ikke tørr å følge? Slutt med det! Du kan bli akkurat hva du vil du. Men det hjelper ikke å sitte der og vente på at drømmen skal komme til deg, du må gå til drømmen din. Og du kan starte med det akkurat nå.

Så, bare for å le litt også. Og vise hvordan melkespreng kan være. Nei, dette er ikke magen min. Det er puppen. Jeg tuller ikke om jeg sier at jeg hadde nok melk til trillinger!

Også så lik pappaen sin. Spesielt på dette bildet. De ligner på en prikk. Og dette er grunnen jeg har, til og alltid elske denne mannen som ga meg det største i livet mitt. Uansett hvor bitter jeg måtte være, eller hvor sint jeg måtte være. Uansett om jeg er med en annen, eller om han er. Han har gitt meg henne, og det kunne ingen andre ha gjort, for hun er resultatet av oss to.

Også er det så rart og tenke på, at hele dette mennesket ble laget inne i magen min. Øyne, nese, munn, akkurat der hvor de skal være. En navle, neglebånd og tær, akkurat der hvor de hører hjemme. Skilett, som skal vokse, hår som skal gro. Og alt på innsiden. Alt som gjør at et menneske fungerer som det skal. Det er helt utrolig. Og så facinerende. To mennesker, lager et nytt menneske, ved å elske hverandre. Det er i allefall slik det skal være.

Også var hun jo så liten. Så bitte bitte liten, og tiden går så fort. Det er så skummelt, hun vokser og vokser og blir så stor. Nå er hun et lite menneske med egne meninger. Som farer rundt og gjør det hun vil. Hun vet når hun vil noe, og forstår kanskje ikke alltid når hun ikke kan gjøre det. Jeg elsker denne jenta så ubetinget høyt, og det skal jeg alltid gjøre.

Når tiden går så fort, så får det en til å tenke. Vi har bare et liv. Et eneste liv. Vil vi ikke være lykkelig? Og gjøre dem riktige valgene? Vi kan ikke sitte hjemme og drømme om noe. Tenke til neste år, kanskje til neste år.. nei neste år skal jeg.. ! Man må trå til. Gå den skolen du vil. Klart du kan. Mangler du studiekompetanse? Søk allikevel, noen ganger kan du har erfaringer som godtgjør det. Eller så kan du ta opp noen fag da. Trenger ikke gå et fullt skoleår, ta dem fagene du vil. Det er ditt liv. Og det er bare DU som kan styre det. Ikke vent på at noen andre skal gjøre det for deg. Det er ditt liv og du bestemmer selv over det. Internett gjør jo ting kjempelett. Søk på det du har lyst til. Send en søknad, du har ingenting og tape. Sørg for at DU gjør noe som gjør deg lykkelig. Det er så veldig veldig viktig, akkurat det.

Grunnen til at jeg mimrer mye idag, er at jeg skal reise til trondheim. Jeg skal bo hos bestevenninna mi Hilde og den lille familien hennes. Tenk at vi er voksne og har våre egne barn nå. Og nå skal de møtes for første gang. Eline er 2 år gammel, og jeg har sett henne fler ganger før jeg ble gravid, og mens jeg var gravid. Hilde har møtt Tina Odine, men da har aldri Eline vært med. Så nå skal de møtes for første gang. Det er så utrolig spennende. Og jeg gleder meg sånn til å være i Trondheim. Og det skal ALDRI gå så her lang tid før jeg reiser hjem igjen. Kjenner virkelig hvor mye jeg trenger dette nå. Og jeg skal nyte denne uken for alt det er verdt.

Jeg og jenta mi. Som jeg elsker ubetinget høyt.

Nå ska du opp av sofaen, det er målet mitt.

Tenkte jeg skulle hjelpe deg litt jeg.. ja, til å trene tenk. For du har kanskje fallt ut? Eller så er du godt igang, og da må du fortsette med det. Men om du ikke er igang.. Du har kanskje tenkt å komme igang igjen veldig snart? Eller komme igang i det hele tatt.. veldig snart? Ikke helt klar enda? I allefall ikke idag !!!

Hvorfor ikke idag? Hvorfor i all verden skal du ikke trene idag?

Har du brukt lang til på å fikse deg da du startet dagen? Vel, etter trening skal du ikke mer ut igjen uansett. Og om du absokutt skal, så kan du sminke deg litt enklere. Har du allerede dusjet da du sto opp? Så det blir dumt å trene og dusje igjen? Hvorfor det? Tror du kroppen din blir helt ødelagt om du dusjen én gang til idag?? Neppe.

Jeg har sminket meg idag, og pyntet meg. Men jeg gikk allikvel inn på sats.no nettopp, for å se når barnepassen er åpen senest idag. Om ikke nærmeste senter passer, så triller jeg til det nest nærmeste, en gåtur i frisk luft med barna er ikke dumt. Aldri dumt det. 
Så etter middagstiden skal jeg ta med meg babyen min, og gå på trening. Det er perfekt faktisk, for da får hun lekt ifra seg skikkelig, og sover enda bedre i natt.

Har du ikke baby? Da er det i allefall ikke noe problem! Skal du lese til examen? Du bruker 1 time på trening. 30 minutter der du løper, eller stepper, eller sykler, og får ut masse ukonsentrasjon og tanker om alt annet enn examen. De andre 30 minuttene bruker du til til og fra og dusj, for du trenger ikke sminke deg etterpå om du bare sitter og leser. Og når du etterpå skal lese blir du enda mer konsentrert!

Du hadde heller tenkt å rydde hjemme? Og tar det lille der som trening? Vel, gå på trening, og kjøp deg en proteinbar, eller proteindrikk med en gang du er ferdig. Spis den på vei hjem og gå rett på støvsugeren. IKKE sett deg ned. For da er du i en god energisone, og du kan utnytte den litt til ;)

Skal du noe, kommer du litt sent hjem? Vel, treningsenteret er faktisk åpent en god stund. Og om du allikevel bare sitter og oppdaterer facebook statusen om hva du spiser eller ser på på tv, så kan du heller gjøre noe som du virkelig får noe igjen for ! Selvtillit og god selvfølelse på en time!

Og trener du ikke på senter? Desto bedre og spasere en tur i rask gange, ute i frisk luft. Bare gå.. gå.. NÅ.. klapp igjen dataen og ta på deg skoene og gå deg en tur. Når du går raskt, altså powerwalk, så får du opp pulsen og øker forbrenningen resten av dagen/natten i tillegg til at du forbrenner en del på turen. Opp og hopp, lykke til ;)

Men det er jo ikke så lett liksom ?? Jo, det er det !